Skrevet av: Ole-Petter Faarlund
47 000 spillere fikk meldinger om milliongevinster. Ingen penger fantes. Det som ble forklart som en «menneskelig feil» ble i stedet et symbol på hvor dypt problemene i Norsk Tipping st stikker. Direktøren gikk, men mønsteret består: feil på feil, dårlig kvalitetssikring, og et monopol som gransker seg selv mens tilliten smuldrer.
Tusenvis feiret, men potten var tom
Et år med feil som ikke kan kalles uhell
Våren da over 47 000 spillere ble lurt til å tro de hadde vunnet stort, sprakk fasaden. Feilen – å gange utbetalingene med 100 i stedet for å dele dem – var absurd, men konsekvensen var alvorlig: tilliten fikk seg et skikkelig skudd for baugen. Administrerende direktør Tonje Sagstuen gikk av. Et tydelig signal om at ansvaret lå på toppen – men også en indikasjon på at problemet ikke var isolert.
For dette var ikke den første smellen. I mars ble det avslørt en flere år lang feil i Eurojackpot- og Supertrekningen som ga syndikatspillere langt bedre vinnersjanser enn andre. Når slike skjevheter får leve i årevis, snakker vi ikke om slurv – vi snakker systemsvikt. Og når mønsteret gjentar seg, er det ikke lenger troverdig å skylde på enkeltmennesker.
Systemsvikt forkledd som «menneskelig feil»
I 2024 ble Norsk Tipping ilagt en bot på 36 millioner kroner fordi selvutestengingsfunksjonen på Apple-enheter var nede i ukevis. Året før ble 25 millioner kroner feilaktig utbetalt til én spiller etter en jackpot-glipp. Når feilene rammer grunnleggende kontrollmekanismer – ansvar, utbetaling, ansvarlighet – peker alt på manglende kvalitetssikring, svake prosesser og fravær av uavhengig testing.
Flere interne beslutninger har tilsynelatende svekket den tekniske robustheten: sammenslåtte utviklings- og UI-miljøer, nedprioritert QA, uklare ansvarslinjer og mangel på separate testmiljøer. For en aktør som lever av presisjon, transparens og kontroll, er dette ikke bare uheldig – det er strategisk uforsvarlig.
Når ingen får se loggene, kollapser tillitten
Etter hver krise har Norsk Tipping valgt å granske seg selv. Det svekker troverdigheten. En statlig monopolaktør som forvalter milliarder – og hele offentlighetens tillit – kan ikke fortsette å behandle alvorlige prosessfeil som interne kommunikasjonsproblemer. Når Lotteritilsynet kaller feilene alvorlige og uakseptable, og kulturministeren understreker at tilliten er selve fundamentet, er det på tide å handle deretter.
Det trengs åpenhet, ikke PR. Uavhengige revisjoner, tydelig ansvar i toppledelsen, gjenoppbygging av QA og testkapasitet, og reell risikoanalyse på styrenivå. Å kalle dette «menneskelig svikt» er bare en måte å slippe unna ansvaret for systemene menneskene faktisk leder.
Legitimiteten er på spill. Norsk Tipping kan ikke gjenvinne tillit med beklagelser og avtroppende direktører. Skal monopolet fortsatt ha troverdighet, må de ta et brutalt oppgjør med egen praksis – og slippe andre til ved bordet. Hvis ikke, er det bare et tidsspørsmål før folk slutter å tro på både gevinstene og systemet som forvalter dem.
