Skrevet av: Ole-Petter Faarlund
I dag er det to selskaper som har monopol på pengespill i Norge: Norsk Tipping og Rikstoto. Eneretten er ment å begrense konkurransen for å redusere spillproblemer og sikre kontroll med markedet. Tanken er at strenge krav, offentlig eierskap og tydelig regulering skal gi trygghet for spillerne.
Men hvor godt har dette fungert i praksis?
Hvor trygt er det egentlig?
De siste årene har en rekke saker fått betydelig oppmerksomhet: tekniske feil, feil trekninger, gebyrer og gruppesøksmål. Flere spillere har selv opplevd konsekvensene, og for mange har dette påvirket oppfatningen av hvor robust systemene faktisk er.
Samtidig er konkurransen i Norge begrenset, blant annet gjennom tiltak som DNS-blokkering av utenlandske spillsider. I praksis betyr det at de fleste spillere velger mellom monopolaktørene – eller vurderer utenlandske nettcasinoer som opererer utenfor norsk lisenssystem.
Systemsvikt og feilaktige gevinstmeldinger
Sommeren 2025 oppstod det betydelig uro da titusenvis av spillere mottok meldinger om store Eurojackpot-gevinster som senere viste seg å være feil. Det ble omtalt at rundt 47 000 spillere ble berørt av feilpremiering og feilmeldinger.
Forklaringen som ble gitt i etterkant var at det oppstod en konverterings- og beregningsfeil, der beløp ble multiplisert i stedet for å bli omregnet korrekt. For mange spillere opplevdes dette som et alvorlig tillitsbrudd.
Hendelsen førte til ledelsesendringer, og det ble varslet økonomiske reaksjoner fra myndighetene – altså at det ble vurdert gebyr etter systemsvikten.
Feil i trekninger over tid
Det kom også frem at Norsk Tipping over lengre tid hadde feil knyttet til trekninger i tilleggssystemer for Eurojackpot og Lotto. Dette ble gjennomgått i tilsynets dokumentasjon, der grunnlaget for overtredelsesgebyr ble beskrevet.
I saken ble det omtalt at andelsspill i praksis kunne gi en annen sannsynlighetsprofil enn enkeltspill i systemet, noe som bidro til kritikk om at løsningene ikke fungerte likt for alle. Dette er blant annet oppsummert i omtale av at trekningssystemet ikke ga like utfall for ulike spillformer.
Senere ble det også omtalt at 52 feil vinnere ble trukket i en supertrekning og at gebyr ble vedtatt. (Se også vår gjennomgang av hvordan feilen påvirket spillerne i praksis.)
Rikstoto og brudd på tapsgrenser
Også Norsk Rikstoto har hatt utfordringer. Det ble kjent at over 800 kunder fikk spille over sine egne tapsgrenser, inkludert spillere med forhøyet risikoklassifisering.
Ifølge tilsynet oppstod feilen i forbindelse med systemendringer og ble ikke fanget opp over en lengre periode. Dette ble omtalt som et alvorlig avvik fra kravene til ansvarlig spill.
I tillegg ble det rapportert om brudd på hvitvaskingsregelverket, og at selskapet ble ilagt bot for mangler i etterlevelsen.
Gebyrene i etterkant
Over tid har flere av sakene resultert i økonomiske reaksjoner. I enkelte oppsummeringer beskrives det at det samlet er ilagt gebyrer på titalls millioner kroner i en avgrenset periode, i tillegg til nye varsler.
Blant annet ble det vedtatt gebyr etter feil i supertrekning – altså at gebyr ble ilagt etter feil vinneruttak.
Gruppesøksmål og tillit
Etter at tilsynet konkluderte med alvorlige feil i enkelte systemer, ble det også reist gruppesøksmål. I denne sammenheng ble det understreket at spillere må kunne stole på at spillene er rettferdige og trygge.
Det finnes også en samlet gjennomgang av hvem som omfattes av gruppesøksmålet og hva kravet gjelder. (Se også vår bakgrunnsartikkel om hvordan sakene har påvirket tilliten over tid.)
Hva betyr dette for spillere?
Monopolordningen ble etablert for å gi trygghet. Når det likevel dokumenteres alvorlige feil over flere år, endres også premissene for hvordan trygghet vurderes.
For mange spillere handler dette ikke lenger bare om hvem som har enerett, men om hvem som faktisk leverer stabile systemer, tydelige vilkår og forutsigbare rammer i praksis.
Når aktører som tradisjonelt har vært oppfattet som de tryggeste viser svakheter, er det naturlig at flere undersøker hvilke alternativer som finnes – og hvilke krav man selv bør stille til sikkerhet, lisensiering og rettferdighet før man registrerer seg et sted.
